Til toppen
Brusletto – norsk knivtradisjon siden 1896

Brusletto – norsk knivtradisjon siden 1896

Fra ljåsmia på Geilo til dagens knivproduksjon i Ringebu. Les historien om Brusletto og bli kjent med ni modeller til tur, jakt og fiske, fra klassikeren Hunter til Fiskern, som flyter.

Fra ljåsmed på Geilo til norsk knivfabrikk

Fra spinnerokker til vannkraft

Rognald Brusletto begynte å lage spinnerokker rundt 1880. Da han overtok slektsgården i 1890, laget han også hjul og smidde knivblader til lokale knivmakere. I 1896 etablerte han bedriften som skulle bli Brusletto & Co.

Rognald utviklet en vanndrevet maskinhammer i samråd med smedene Sjugurd Endrestøl og Knut Øyo. Hammeren gjorde først det tyngste arbeidet med ljåemnene. Etter hvert fant smedene en måte å finforme bladet i hammeren også. I 1913 fikk bedriften nytt verksted. Etter flommen i 1917 bygde Brusletto et kraftverk ved Lauvrudfossen, som fra 1920 ga strøm til både Brusletto- og Øyo-fabrikken. Les mer om smedene og vannkraften på Geilo.

Ljåer, sigder og trillebårer

I 1939 solgte Brusletto 23 500 ljåer. Fabrikken leverte landbruksredskap over hele Norge og til Island. Ved siden av ljåer og sigder laget den blant annet knivblader, vogner og trillebårer. Martin Brusletto utviklet også en hageljå som ble patentert. Ljåproduksjonen fortsatte på Geilo fram til 1996, da den ble solgt videre til Hamre i Etne. Les Bruslettos historie om ljåproduksjonen.

Erling Brusletto og skrujernene fra Geilo

I 1943 sluttet Rognalds barnebarn Erling Brusletto i familiebedriften og begynte å lage kniver i kjelleren hjemme. Broren Arnfinn kom snart med i arbeidet. Flere av de tidlige knivene hadde blader fra Brusletto-fabrikken. Verkstedet vokste til Geilo Knivfabrikk, som laget sitt første skrujern i 1951. Les historien om Erling Bruslettos knivfabrikk.

En gammel annonse i næringsoversikten for Hol viser bredden i sortimentet. Der står skrujern, meisler, dorer og plasthammere side om side med bordkniver, fruktkniver og sportskniver. Skrutrekkerne ble etter hvert et hovedprodukt, og fabrikken ble senere kjent som Geilo Verktøy. Se annonsen i næringsoversikten for Hol.

Hallingen, Hunter og OL-knivene

Hos Brusletto & Co fikk tur- og jaktknivene stadig større plass. Hallingen kom i 1947, med et skaft satt sammen av lærskiver fra rester ved lokale skofabrikker. Modellen ble senere utgangspunkt for Bamsen, som fikk treskaft. I 1951 kom den første speiderkniven, og året etter laget Brusletto en egen kniv til vinter-OL i Oslo. Les mer om Hallingen og Bamsen.

På 1960-tallet fulgte Hunter, inspirert av amerikanske jaktkniver. Til Lillehammer-OL i 1994 laget bedriften Kristin og Håkon, oppkalt etter OL-maskotene. Brusletto oppgir at de to modellene solgte rundt 200 000 eksemplarer til sammen.

I 2024 flyttet Brusletto den norske produksjonen til Ringebu i Gudbrandsdalen. Maskinene fulgte med fra Geilo til de nye lokalene.

Blad, skaft og slire

Hvor du skal bruke kniven, avgjør mye av hvilken form som passer. Et kort blad er lett å styre når du spikker eller jobber tett på emnet. Fiskern har et smalt, rustfritt blad til fiskestell, mens det lange bladet på Villmarka Stor gir mer rekkevidde til grovere leirarbeid.

Masurbjørk og flammebjørk gir flere av de klassiske modellene et særpreg. Femund har Micarta i grepet, mens korken i skaftet på Fiskern gjør at selve kniven flyter. De fleste modellene med fast blad leveres med slire.

Ni Brusletto-kniver til tur, jakt og fiske

Brusletto Hunter

Hunter – klassikeren til tur og jakt

Hunter har vært med siden 1960-årene. Dagens utgave har et smalt, rustfritt blad, skaft i oljet masurbjørk og lærslire. Den passer når du vil ha én kniv til både leirarbeid, matlaging og jakt.

Se Brusletto Hunter

Brusletto Hunter Premium

Hunter Premium – samme form med matt blad

Premium-utgaven bygger på den velkjente Hunter-formen. Bladet er keramisk blåst for å få en matt overflate, og i esken følger det med et lite diamantbryne. Et alternativ for deg som liker Hunter og vil ha brynet med på tur.

Se Brusletto Hunter Premium

Brusletto Norgeskniven

Norgeskniven – tradisjonell tollekniv

Det brede, rettslipte bladet på 9,3 cm gir god styring ved spikking og småarbeid i tre. Norgeskniven har skaft i oljet flammebjørk og en lærslire med stropp som holder kniven på plass.

Se Brusletto Norgeskniven

Brusletto Falken

Falken – kort jaktkniv med buet egg

Falken har et 8,7 cm langt, hulslipt blad med tydelig bue mot spissen. Formen er laget med tanke på jakt og passer til flåing. Den korte bladlengden gjør kniven lett å styre.

Se Brusletto Falken

Brusletto Bamsen Masur

Bamsen Masur – bredt blad til leirplassen

Bamsen har et bredt blad med rett slip og mer tyngde enn Hunter. Den passer til oppgaver som å spikke opptenningsflis eller tilpasse en teltplugg. Slira har trykknapp som holder kniven på plass.

Se Brusletto Bamsen Masur

Brusletto Villmarka Stor

Villmarka Stor – langt blad til grovere arbeid

Med 22,5 cm blad i rustfritt 440C-stål og skaft i oliventre er Villmarka Stor blant de største i sortimentet. Den lange eggen passer til oppgaver som å kviste små greiner og klargjøre opptenningsved.

Se Brusletto Villmarka Stor

Brusletto Femund

Femund – solid fulltangekniv

På Femund går stålet gjennom hele skaftet. Grepet er kledd med Micarta, et slitesterkt laminat. Fingervernet og det rettslipte bladet gjør Femund til en anvendelig kniv for deg som vil ha en solid modell med fast blad.

Se Brusletto Femund

Brusletto Foldekniv Lierne

Lierne – foldekniven med lommeklips

Lierne har et flatslipt blad på 8,6 cm som låses i åpen stilling med en liner lock. Skaftet er i oliventre, og lommeklipset er praktisk når du vil ha en kompakt kniv til å kutte snor eller ordne småting på tur.

Se Brusletto Foldekniv Lierne

Brusletto Fiskern

Fiskern – fiskekniven som flyter

Kork og bjørk i skaftet gjør at kniven flyter om du mister den i vannet. Det slanke, rustfrie bladet på 12 cm er laget for fiskestell og kan også brukes til å skjære filet. Et godt valg til båten eller fiskesekken.

Se Brusletto Fiskern

Se hele Brusletto-sortimentet hos Baardsen

Les mer hos Brusletto om bedriftens historie, Hunter, OL-knivene Kristin og Håkon og flyttingen til Ringebu.